Ariel 11år

Mira til venstre, Ariel og Molte i midten og Kida til høyre. Noen som vil ha mat


Født: 01/05-2006

Død: 29/06-2018

Øyne: U.A

HD:A

Farge: Blue Roan

Kjønn: Tispe

Utstilling: Exc.VTK, 3VTKK

Vekt: 11,8


Ariel ble en stor glede når hun kom inn i familien. Etter mange år uten hund var det å få en ny cocker en stor glede. Da vi var på valpebesøk fikk vi vite at det ikke var flere tisper igjen men kun 2 hanner. Vi koste og brukte lang tid i valpekassen. Ariel bemerkte seg allerede da, hun var kontaktsøkende og veldig rolig. Vi koste og hadde vel nesten bestemt oss for å ta den ene hannen da vi fikk telefon fra oppdretteren, det var noen som hadde ombestemt seg og kunne ikke ta den tispen de hadde reservert.  Så hvis vi ville kunne vi få tispen. Vi spurte hvilken tispe det var og flaks var det da de viste seg å være lille Ariel. Valpene var ikke mer en 4-5 uker og vi hadde mye å se frem til.

Ariel har helt siden hun var liten vært rolig og fryktløs. Alltid vært nysgjerrig fra første dag. Vi fikk ariel i sommerferien -06 og den sommeren var vi på ferie i campingvogna vår som var på Sviland. Ikke så langt hjemmefra men langt nok til å føle oss på ferie. Ariel var stueren etter den sommeren og har så langt jeg kan huske ikke gjort i fra seg inne.

Ariel liker å daffe på tur som vi kaller det, det er mer en lett trav men mye pauser for å snuse. Vi kaller ariel for Ferdinand for hun er veldig glad i å spise løvetann, siden Ariel er flokkleder så har hun nå lært resten av gjengen å spise løvetann. Heldigvis er ikke løvetann farlig men inneholder mye vitaminer.


 

Ariel har alltid vært en liten tispe, hun var ikke glad i mat da hun var liten. Vi prøvde flere typer mat alt fra tørrför til vom. Hun kunne snuse på maten men ikke ville hun spise den. Vekten til Ariel var ikke mer en 9,8 da hun var 2 år. Vi valgte å ha kull på Ariel rett før hun ble 3 år. Der fikk hun 8 valper og etter dette kom mat lysten. Siden og frem til nå har Ariel ligget på 11-12 kg.

Nå er Ariel blitt pansjonist som vi sier, da hun var liten startet vi med utstilling men det varte ikke lenge, da dette var noe hun ikke likte. Vi startet med agillity og det likte hun mer. Men etter en stund var hun lei igjen.Vi har nå i nyere tid hatt Ariel på utstilling i veteran klassen men fin kritikk. Det ble hennes siste utstilling.

Hun er en litt utolmodig hund, liker ikke at vi stopper på tur og begynner da å bjeffe for å indikere at hun vil videre. Det samme gjør hun da hun vil ha mat da setter hun seg midt på gulvet og starter å bjeffe for å få oppmersomhet, og når hun får det er hun veldig fornøyd.

Alt i alt Ariel var en frisk og aktiv hund som alltid logret med halen og var snill som dagen er lang. ❤


Den 29/6-18 reiste vår kjære Ariel til hundehimmelen etter kort tids sykdom.